Kan russere komme inn i Polen? Lov, statistikk og den nye virkeligheten etter 2022

Kan en russer lovlig krysse den polske grensen i dag? Svaret er verken enkelt eller åpenbart.

Etter 2022 innførte Polen et av de mest restriktive innreisesystemene i EU, som ikke stenger dørene helt, men bare slipper gjennom noen få personer – politiske flyktninger, familiemedlemmer eller personer med det polske kort.

Hvordan fungerer dette «filteret»? Hvor mange russere kommer seg fortsatt til Polen til tross for restriksjoner? Og hva sier statistikken? Se hvordan krig, sanksjoner og frykt har endret reglene for migrasjonsspillet.

1. Russere i Polen – mellom sanksjoner og søken etter et nytt liv

2. «Grensebarriere for russere?» – hvem fra Russland kan og hvem kan ikke reise inn i Polen

3. EU og visum for russere: slutt på forenklinger

4. Hvor mange russere er det i Polen? Analyse av statistiske data

5. Polen i Europa: hvordan håndterer andre land migrasjon fra Russland?

6. To perspektiver: Advarsler fra Warszawa og demografisk flukt fra Moskva

7. Det komplekse bildet av migrasjon i skyggen av krigen i Ukraina

Russere i Polen – mellom sanksjoner og søken etter et nytt liv

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 endret fundamentalt forholdet mellom Europa og Russland, og migrasjonspolitikken ble en av hovedfrontene i denne konfrontasjonen. Spørsmålet om russiske statsborgere kunne reise inn i Polen var ikke lenger et enkelt prosessuelt spørsmål.

I dag er det et komplekst spørsmål som går på tvers av nasjonal sikkerhet, internasjonale sanksjoner og menneskerettigheter. I motsetning til hva mange tror, har ikke grensen vært fullstendig stengt.

I stedet opprettet Polen, i samarbeid med de baltiske statene, et sofistikert «filter»-system som radikalt endret profilen til russere som kom inn i landet.

Denne artikkelen tar et dypdykk i denne nye virkeligheten. Vi vil demonstrere at selv om Polen har implementert noen av de strengeste innreiserestriksjonene i EU, finnes det fortsatt lovlige veier.

Resultatet av denne politikken er en fundamental endring i migrasjonens natur fra Russland: turister og forretningsreisende har i stor grad blitt erstattet av fastboende, politiske dissidenter og personer med allerede etablerte bånd til Polen.

For å forstå dette fenomenet fullt ut, vil vi først analysere det nøyaktige juridiske rammeverket som regulerer russeres innreise.

Deretter skal vi dykke ned i statistiske data for å svare på spørsmålet om hvor mange russere som er i Polen og på hvilket grunnlag.

Til slutt vil vi sette disse funnene i en bredere europeisk kontekst og undersøke de sterke pådriverfaktorene som driver emigrasjon fra Russland selv.

«Grensebarriere for russere?» – hvem fra Russland kan og hvem kan ikke reise inn i Polen

Det viktigste øyeblikket som definerte de nåværende reglene var ikrafttredelsen av endringen i forskriften fra innenriks- og administrasjonsministeren 19. september 2022.

Denne juridiske endringen, en direkte respons på den pågående krigen, var ikke en isolert handling. Den var et resultat av felles avtaler mellom statsministrene i Polen, Estland, Litauen og Latvia, som skapte en samlet front mellom landene som grenser til Russland.

De nye, strengere reglene omfattet alle grenseoverganger på EUs ytre grense i Polen – på land, til sjøs og i luften. Sistnevnte trådte i kraft en uke senere, 26. september, for å gi transportørene tid til å tilpasse seg endringene.

Hvem er underlagt innreiseforbudet?

Forordningen stenger tydelig grensen for borgere fra Russland som reiser i turist-, forretnings-, kultur- og sportsøyemed.

I praksis betyr dette slutten på muligheten for gratis, kortvarig reise til Polen fra utenfor Schengen-området.

Det er viktig å merke seg at dette forbudet gjelder uavhengig av hvilket Schengen-land som utstedte visumet.

En russisk statsborger som har et gyldig turistvisum utstedt av for eksempel et tysk, fransk eller italiensk konsulat, kan ikke bruke det til første innreise til EU via en polsk grenseovergang.

Denne regelen ble innført for å forhindre «visumshopping» og stramme inn det regionale sanksjonssystemet. Som den polske regjeringen har understreket, er det uakseptabelt at borgere fra en aggressiv stat kan reise fritt innenfor EU mens en brutal krig raser i Ukraina.

Oppføring «filter»: unntakskatalog

Forbudet er imidlertid ikke absolutt. Forordningen definerer presist en smal liste med unntak, og skaper et «filter» som bare slipper gjennom visse kategorier av mennesker. Denne listen bestemmer hvem som fortsatt kan lovlig reise inn i Polen. Unntakene inkluderer:

1. Politiske dissidenter: Personer som anses å være motstandere av Vladimir Putins regime.

2. Humanitære tilfeller: Personer hvis innreise er nødvendig av humanitære årsaker, noe som vurderes fra sak til sak av grensevakten.

3. Innehavere av oppholdstillatelse: Russiske statsborgere med oppholdstillatelse i Polen eller et annet EU-, EØS- eller Sveits-land.

4. Innehavere av polkortet.

5. Arbeidstillatelsesinnehavere: Personer som har gyldig arbeidstillatelse i Polen.

6. Innehavere av visse visum: Innreise er mulig for innehavere av visum utstedt for humanitære formål, repatriering eller "Polen Business Harbour".

7. Medlemmer av diplomatiske oppdrag og deres familier.

8. Sjåfører i internasjonal transport.

9. Familiemedlemmer til borgere i Polen og andre EU-land.

10. Personer i transitt: Dette inkluderer blant annet de som reiser til og fra Königsberg oblast.

    
    

Denne nøye konstruerte listen viser at det politiske målet ikke er fullstendig isolasjon, men selektiv migrasjonshåndtering under sikkerhetstrusler.

Polens og de baltiske statenes beslutning om å innføre disse restriksjonene var ingen tilfeldighet. Det var en bevisst respons på mangelen på EU-omfattende enighet om et fullstendig forbud mot utstedelse av turistvisum til russere.

Frontlinjestatene, som står overfor en direkte trussel mot sin offentlige sikkerhet på grunn av den betydelige tilstrømningen av russiske borgere – hvorav mange, ifølge meningsmålinger, støttet Kremls handlinger – bestemte seg for å handle sammen.

Dette skapte et uformelt, regionalt visum-"jernteppe" som fremhevet den geopolitiske skillelinjen i EU.

På den ene siden var det land med historiske minner fra sovjetisk okkupasjon, der sikkerhet ble en prioritet, og på den andre siden land som var mer styrt av prinsippet om fri bevegelse av personer med gyldige visum.

EU og visum for russere: slutt på forenklinger

Før Polen og de baltiske statene innførte sine egne nasjonale restriksjoner, tok EU et viktig første skritt. 9. september 2022 besluttet EU-rådet å suspendere visumforenklingsavtalen fra 2007 med Russland fullstendig.

Dette var et klart politisk signal og en fundamental endring i tilnærmingen til russiske borgere som reiser til Schengen-området.

Denne avgjørelsen, selv om den ikke innebar innføring av et fullstendig forbud, gjorde i praksis visumsøknadsprosessen betydelig vanskeligere og dyrere.

Konsekvensene for alle russiske søkere var umiddelbare og alvorlige:

1. Økning i visumgebyr: Standard søknadsgebyr har mer enn doblet seg, fra €35 til €80.

2. Forlengelse av behandlingstiden: Konsulatene har fått mer tid til å ta en avgjørelse, og standard ventetid har blitt forlenget fra 15 til 45 dager.

3. Strengere regler for flerreisevisum: Det har blitt mye vanskeligere å få langtidsvisum som tillater flere grensepasseringer.

4. Økt gransking og tilleggsdokumenter: Søkere må forvente mer detaljert verifisering og behov for å fremlegge et bredere spekter av dokumenter som begrunner reiseformålet.

Den europeiske union forble imidlertid åpen for visse kategorier av reisende, som familiemedlemmer til EU-borgere, journalister, dissidenter og representanter for sivilsamfunnet, som prosedyren skulle fortsatt være tilgjengelig for.

Ikke-anerkjennelse av dokumenter fra okkuperte områder

Et annet, ofte oversett, element i EUs respons er beslutningen om ikke å anerkjenne russiske reisedokumenter utstedt i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina og separatistregionene i Georgia (Abkhasia og Sør-Ossetia).

Dette tiltaket tar sikte på å hindre Russland i å bruke såkalt passport som et verktøy for å legitimere sine territoriale gevinster og åpne veien til EU for borgere i disse regionene.

Suspensjonen av visumforenklingsavtalen var faktisk et kompromiss som gjenspeilet de dype splittelsene i EU.

Land som Polen, Litauen, Latvia og Estland krevde langt mer vidtrekkende tiltak, inkludert et fullstendig forbud mot turistvisum.

På den annen side motsatte land som Tyskland og Frankrike seg det, og argumenterte for at kommunikasjonskanalene med det russiske samfunnet burde holdes åpne.

Som et resultat ble suspensjonen av avtalen en mellomløsning som alle medlemsstater kunne godta.

Denne mangelen på enstemmighet på EU-nivå ble en direkte impuls til handling fra frontlinjestatene.

Siden det var umulig å få gjennom en felles, tøff holdning, bestemte Polen og de baltiske statene seg for å ta saken i egne hender for å beskytte sin egen sikkerhet.

Dette er et perfekt eksempel på hvordan hull i EU-politikken fylles av regionale initiativer på områder av sentral betydning for nasjonal sikkerhet.

Hvor mange russere er det i Polen? Analyse av statistiske data

De innførte lovbegrensningene har hatt en direkte innvirkning på strukturen og størrelsen på den russiske befolkningen i Polen. Analyse av data fra de siste årene avslører et fascinerende bilde: en drastisk nedgang i korttidsreiser og en samtidig, jevn økning i antall personer som bosetter seg permanent i Polen.

Fra gjester til beboere: økningen i antall oppholdstillatelser

Den mest pålitelige indikatoren på russeres langvarige tilstedeværelse i Polen er antallet gyldige oppholdstillatelser (oppholdskort). Data fra Utlendingskontoret viser en klar oppadgående trend, som forsterket seg etter 2022:

• Oktober 2021: 13 700 russiske statsborgere hadde gyldige oppholdstillatelser.

  
  

• Slutten av 2022: Dette tallet har økt til 15 307 .

  
  

• Slutten av 2023: Nok et betydelig hopp til 21 000 personer ble registrert.

  
  

Denne systematiske økningen, som står i sterk kontrast til nedgangen i antall utstedte visum, er bevis på at det ovennevnte «filteret» fungerer.

Ved å blokkere innreise for turister blir Polen også et mål for de som kvalifiserer for langtidsopphold basert på arbeid, opprinnelse eller behov for beskyttelse.

På jakt etter trygghet: Søknader om internasjonal beskyttelse

Polen har blitt et av hoveddestinasjonene for russere som flykter fra regimet og søker asyl. Russiske statsborgere er konsekvent blant de tre nasjonalitetene som søker om internasjonal beskyttelse i Polen.

• I 2023 sendte 1766 russiske statsborgere inn slike søknader , noe som plasserte dem på tredjeplass etter hviterussere og ukrainere.

  
  

• Denne trenden fortsatte i 2024. Innen utgangen av september hadde 800 russere sendt inn søknader , noe som igjen plasserte dem på tredjeplass blant de største gruppene av søkere.

  
  

En dypere analyse av dataene avslører imidlertid et fenomen som kan kalles «asylparadokset». Selv om mange russere søker om beskyttelse, er det få som får det.

Polens politikk med å formelt tillate innreise for «dissidenter» skaper inntrykk av at motstand mot krigen er tilstrekkelig grunnlag for asyl.

Polsk og internasjonal lov krever imidlertid at søkeren beviser en individuell, velbegrunnet frykt for forfølgelse, og ikke bare en generell uenighet med myndighetenes politikk eller flukt fra mobilisering.

Som et resultat, selv om mange prøver denne veien, oppfyller sakene deres ofte ikke de strenge juridiske kriteriene.

Dette resulterer i en enorm forskjell mellom antall søknader og positive avgjørelser. I 2023 var anerkjennelsesraten for russere bare 18 % .

I de tre første kvartalene av 2024 fikk bare 150 personer flyktningstatus eller subsidiær beskyttelse av 800 søknader sendt inn av russere, mens så mange som 500 fikk avslag.

Dette viser hvor høy den juridiske standarden er, og skaper en stor gruppe mennesker hvis status i Polen fortsatt er uregulert.

Visumkrisen: den mest håndgripelige effekten av den nye politikken

Data om antall visum utstedt til russiske statsborgere av polske konsulater er den mest dramatiske illustrasjonen av politisk endring etter 2022.

• 2020: 36 460 visum

• 2021: 31 297 visum

• 2022 (invasjonsår): 10 974 visum

• 2023: 4 294 visum

  
  

Nedgangen på nesten 90 % sammenlignet med årene før krigen er et direkte og tilsiktet resultat av suspensjonen av utstedelsen av turistvisum.

De få visumene som fortsatt innvilges, går til personer fra strengt definerte, eksepsjonelle kategorier, som innehavere av det polske kortet, opposisjonsaktivister eller repatrierte.

Tabellen nedenfor sammenstiller viktige data som illustrerer ulike trender: synkende visumtall og økende antall innbyggere og søkere.

Russiske statsborgere i Polen – Nøkkelstatistikk (2021–2024)

Indikator	2021	2022	2023	2024 (delvise data)
Antall gyldige oppholdskort (ved årets slutt)	13 700	15 307	21 000	ikke aktuelt
Søknader om internasjonal beskyttelse sendt inn	ikke aktuelt	ikke aktuelt	1 766	800 (frem til september)
Positive avgjørelser (beskyttelse)	ikke aktuelt	ikke aktuelt	ca. 318 (18 %)	150 (frem til september)
Negative avgjørelser (beskyttelse)	ikke aktuelt	ikke aktuelt	ca. 1448 (82 %)	500 (frem til september)
Antall utstedte visum	31 297	10 974	4 294	1821 (til X)

Polen i Europa: hvordan håndterer andre land migrasjon fra Russland?

Situasjonen i Polen, selv om den er unik på grunn av sin geografiske beliggenhet og selvsikre politikk, er en del av et bredere, paneuropeisk fenomen. Sammenligning med andre EU-land gir en bedre forståelse av omfanget og arten av migrasjon fra Russland.

Tyskland: hoveddestinasjonen for emigrasjon

Tyskland har lenge vært et viktig reisemål for migranter fra Russland og kan skryte av en av de største russisktalende diasporaene i EU. Ved utgangen av 2020 bodde over 235 000 russiske statsborgere i Tyskland, og data fra 2022 indikerte 1,4 millioner mennesker med «russisk migrantbakgrunn».

Etter kunngjøringen om mobilisering i Russland høsten 2022, opplevde Tyskland en kraftig økning i antall asylsøknader fra russere, spesielt unge menn som unngikk verneplikten.

Bare i første kvartal 2023 søkte 2381 russiske statsborgere om asyl i Tyskland, nesten like mange som i hele 2022 (2851). Dette viser at «push»-faktorene fra Russland påvirket hele Europa, ikke bare landene som grenser til det.

Tsjekkia: Overgang mot permanent bosetting

Det tsjekkiske tilfellet er spesielt interessant fordi det illustrerer en mer kompleks dynamikk. I motsetning til Polen, sank det totale antallet russiske statsborgere med oppholdstillatelse i Tsjekkia noe etter invasjonen, fra omtrent 45 700 tidlig i 2022 til 42 500 i midten av 2023.

Innenfor denne generelle trenden har det imidlertid skjedd en betydelig strukturell endring: antallet midlertidige oppholdstillatelser har gått ned, mens antallet permanente oppholdstillatelser har økt. Denne dynamikken antyder en prosess med konsolidering og stabilisering av det russiske samfunnet i Tsjekkia.

Personer med svakere tilknytning eller som oppholder seg midlertidig i landet (f.eks. noen studenter, korttidsarbeidere) kan ha forlatt landet eller ikke vært i stand til å få forlengelse av tillatelsene sine på grunn av innstrammingen i retningslinjene.

Samtidig befestet de som hadde bodd i Tsjekkia i en lengre periode (minst 5 år kreves for å få permanent oppholdstillatelse) sin juridiske status.

Dette indikerer utviklingen av diasporaen mot et mer bosatt og mindre transitorientert samfunn.

Tabellen nedenfor oppsummerer data for utvalgte land, slik at vi kan sette polsk statistikk i perspektiv.

Estimert befolkning av russiske statsborgere i utvalgte EU-land (data for omtrent 2023)

Land	Anslått antall russiske statsborgere	Dataår
Tyskland 🇩🇪	ca. 274 000	2023/2024
Tsjekkia 🇨🇿	ca. 42 500	2023
Polen 🇵🇱	ca. 21 000	2023

To perspektiver: Advarsler fra Warszawa og demografisk flukt fra Moskva

Det fulle bildet av situasjonen krever at man ser på to sider: Polens offisielle holdning til reiser til Russland og de dype sosiale og demografiske prosessene som tvinger russere til å forlate landet sitt.

Utsikt fra Warszawa: Reiseadvarsel for Russland

Bruddet i forholdet er gjensidig. Siden mars 2022 har det polske utenriksdepartementet konsekvent og kategorisk frarådet alle reiser til Russland.

Utenriksdepartementets kunngjøringer fremhever spesifikke trusler som polske borgere er utsatt for:

• Vilkårlige pågripelser og ransakinger av mobiltelefoner utført av russiske tjenester.

• Manglende tilgang til økonomiske ressurser (manglende evne til å bruke polske betalingskort).

• Personer med dobbelt polsk-russisk statsborgerskap er spesielt utsatt. I henhold til russisk lov behandles de utelukkende som russiske statsborgere, noe som betyr at de kan bli utsatt for militær mobilisering.

  
  

Disse advarslene viser en fullstendig erosjon av tillit og normale konsulære forbindelser, noe som gjør reiser til Russland til et svært risikabelt foretagende.

Utvandring drevet av demografisk krise

Migrasjon fra Russland til Polen og andre europeiske land kan ikke forstås uten å analysere de kraftige «push»-faktorene som opererer i Russland selv. Landet har slitt med en dyp og langvarig demografisk krise i årevis.

Antallet etniske russere har vært jevnt synkende, og krigen akselererte denne prosessen drastisk gjennom tap i frontlinjen, økt stressrelatert dødelighet og, viktigst av alt, masseutvandring.

Denne prosessen skjedde i flere stadier. For det første var Russlands befolkning allerede i en nedadgående spiral før 2022. For det andre,

Den fullskala invasjonen, og spesielt kunngjøringen om «delvis mobilisering» høsten 2022, utløste den største emigrasjonsbølgen siden Sovjetunionens fall.

Hundretusenvis, for det meste unge, utdannede og yrkesaktive menn, forlot landet for å unngå å bli sendt til fronten.

Dette utgjør en massiv hjerne- og arbeidskraftflukt som vil ha langsiktige negative konsekvenser for russisk økonomi og samfunn.

I denne sammenhengen er de som ankommer Polen, Tyskland eller Tsjekkia ikke bare migranter. De er en del av en historisk utvandring, drevet direkte av Kremls politikk. Statistikken vi observerer ved Polens grenser er derfor ikke bare en refleksjon av polsk politikk, men også et symptom på Russlands føderasjons dype interne krise.

Det komplekse bildet av migrasjon i skyggen av krigen i Ukraina

Svaret på spørsmålet «Kan russere reise inn i Polen?» er derfor bekreftende, men underlagt en rekke og presise betingelser. Dørene som en gang var vidåpne for turister, forretningsreisende og kulturreisende har blitt nesten helt lukket.

I stedet ble det skapt en smal port, som bare personer som oppfyller strengt definerte kriterier kan passere gjennom – de som har et etablert yrkes- eller familieliv i Polen, har polske røtter eller flykter fra politisk forfølgelse.

Denne politikken, koordinert med de baltiske statene, gjenspeiler en tilnærming som setter nasjonal sikkerhet først.

Statistiske data bekrefter tydelig at den russiske tilstedeværelsen i Polen fundamentalt har endret seg.

Det er ikke lenger definert av korttidsgjester, men av det år for år økende antallet fastboende, arbeidere og asylsøkere som søker tilflukt i Polen fra den politiske, sosiale og økonomiske situasjonen i hjemlandet.

Det juridiske og statistiske landskapet er imidlertid ikke statisk.

Det er en dynamisk refleksjon av den pågående krigen i Ukraina og det dype geopolitiske skillet mellom Russland og Vesten. Så lenge konflikten vedvarer, vil «filteret» på den polske grensen forbli på plass.

Samtidig vil tilstrømningen av mennesker som søker å flykte fra Vladimir Putins regime sannsynligvis fortsette, noe som vil skape nye utfordringer for Polen og Europa som helhet og forme kontinentets demografiske landskap i årene som kommer.