Hvorfor erklærte tyske drosjer krig mot Uber?

Er dette det siste kapittelet i historien om Tysklands ikoniske puddingtaxier? Bransjen er på randen av kollaps, sjåførene er på grensen av sin utholdenhet, og digitale giganter presser nådeløst på.

Hva truer den kommende protesten? Og hvorfor tar millioner av tyskere nå parti for dem de har hastet forbi?

1. Begynnelsen på slutten for puddingtaxier i Tyskland?

2. Hva står på spill? Anatomien til et taxiopprør

3. Raseriets kalender: Fra Frankfurt til landsdekkende lammelse

4. Regjeringen lytter, men hva med folket? Overraskende støtte til tyske taxisjåfører

5. Hvem vil vinne denne krigen? Scenarier for fremtiden

Begynnelsen på slutten for puddingtaxier i Tyskland?

Se for deg en morgen i Berlin , Frankfurt eller München. I stedet for jevn trafikk er gatene blokkert av konvoier av karakteristiske, kremfargede drosjer, og luften gjennombores av lyden av horn.

Tror du dette bare er nok en streik for lønnsøkninger? Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Det som skjer i gatene i Tyskland i 2024–2025 er en reell kamp for å overleve.

Det er et desperat forsøk på å omdefinere sin rolle i en verden dominert av digitale giganter.

Den tyske taxinæringen blør.

Siden pandemien har tusenvis av bedrifter forsvunnet, og sjåfører forlater yrket i hopetall. Den kommende landsomfattende protesten, som er planlagt til 2. juli 2025 , er ikke en isolert desperasjonshandling.

Det er en nøye planlagt kulminasjon av måneder med sinne og urettferdighet. Taxisjåførene sier det rett ut: dette er krig.

En krig for rettferdige regler, for anstendige lønninger og for hele sektorens fremtid. Og på den andre siden av barrikaden? Det finnes mektige aktører med apper du sannsynligvis har på telefonen din – Uber, Bolt og Free Now .

Hva står på spill? Anatomien til et taxiopprør

For å forstå hvorfor tyske taxisjåfører er klare til å blokere de største byene, må man se litt bak denne konflikten. Og det finnes problemer som skaper hodebry.

1. Ulik kamp: Prisdumping og digitale rovdyr

Kjernen i hele konflikten er det taxisjåfører kaller « dumpingkonkurranse ».

De hevder at Uber og selskapet, som opererer under mindre strenge regler, kan tilby priser som rett og slett er uoverkommelige for en tradisjonell taxi.

Det er litt som en ulik boksekamp, der den ene konkurrenten er bundet av rigide tariffer og forpliktelser, mens den andre kan manøvrere fritt, subsidiere turer og senke prisene. Resultatet? Et kappløp mot bunnen, der sjåførene taper mest.

2. To verdener, to lover: Forskrifter som favoriserer apper

Djevelen ligger, som vanlig, i detaljene – nærmere bestemt i regelverket. En tradisjonell taxi i Tyskland er nærmest en offentlig tjeneste.

Den må være i drift døgnet rundt, akseptere alle typer transport (selv de minst lønnsomme) og holde seg til prisene som byen har satt. En Uber-sjåfør? Selv om han må ha førerkort, er han ikke bundet av de samme prisene.

I tillegg finnes det en forskrift som heter « Rückkehrpflicht », som er plikten til å returnere til basen etter hver tur. I teorien skal en leiebilsjåfør (og tidligere en Uber-sjåfør) høflig returnere til selskapets parkeringsplass etter en tur.

I praksis? Vel, praksis varierer, og taxisjåfører hevder at regelen brytes i hopetall, og bilene fra appen kjører rundt i byen som vanlige drosjer, bare uten alle de tunge pliktene.

3. Brutal økonomi: Kostnader opp, lønninger ned

La oss nå legge til litt enkel matematikk. Drivstoffprisene skyter i været, forsikringspremiene stiger, og statlig regulerte tariffer klarer ikke å holde tritt med inflasjonen. Lønnsomheten i bedriftene synker.

Presset er så enormt at selv app-sjåfører begynner å protestere! Streiken i Frankfurt i november 2024 viste noe forbløffende: Uber- og Bolt-sjåfører gikk ut i gatene fordi lønnen fra plattformene var så lav at den ikke var nok til å dekke minstelønnen.

Dette er et signal om at hele forretningsmodellen basert på lave priser begynner å spise sin egen hale.

Hovedkrav: Nødliste for industrien

I møte med disse utfordringene har taxisjåfører formulert spesifikke krav. Dette er ikke bare et frustrasjonsrop, men en bevisst strategi:

• Innføring av gulvpriser for Uber og co.: Dette er en absolutt prioritet. Det handler om å forhindre dumping og jevne ut spillereglene.

• Mindre byråkrati: Spesielt når det gjelder den tungvinte og dyre kalibreringen av taksametere.

• Drosje som en del av offentlig transport: Formell anerkjennelse av drosjenes rolle i mobilitetssystemet, spesielt i landlige områder og om natten.

• Rettshåndhevelse: Mer effektiv håndheving av kravet om tilbakeføring til basen.

• Overgangsstøtte: Offentlig bistand til overgang til en elektrisk flåte.

Raseriets kalender: Fra Frankfurt til landsdekkende lammelse

Protesterbølgen, som forventes å kulminere i julis «Nationaler Aktionstag Taxi», har bygget seg opp lenge.

På slutten av 2024 streiket sjåfører som kjørte for apper i Frankfurt – dette var det første klare signalet om at problemet påvirker alle.

Så, våren 2025, gikk taxisjåfører i Mainz, Wiesbaden og München ut i gatene. Det samme kravet ble gjentatt overalt: «Like vilkår for alle!»

Det er verdt å merke seg at disse protestene finner sted på bakteppet av landsdekkende transporturo. Gigantiske streiker på jernbanene og flyplassene, organisert av mektige fagforeninger, har gjentatte ganger lammet landet.

Paradoksalt nok økte etterspørselen etter drosjer dramatisk i slike tider, noe som bare fremhevet deres nøkkelrolle i systemet.

Taxisjåfører ser ut til å si: «Ser du? Vi er essensielle når alt annet mislykkes. Så hvorfor lar dere oss bli ødelagt daglig?»

Regjeringen lytter, men hva med folket? Overraskende støtte til tyske taxisjåfører

Og her kommer vi til en av de største overraskelsene. Hva har en vanlig tysker, en passasjer vant til billige reiser fra apper, å si om alt dette? Det viser seg at han ikke er noen standhaftig tilhenger av Uber i det hele tatt.

En representativ undersøkelse fra februar 2025 ga sjokkerende resultater: 60 % av tyskerne støtter innføringen av minstepriser for transporttjenester! Bare 7 % var imot.

Det ser ut til at de mange skandalene knyttet til utnyttelse av sjåfører, skatteunndragelse og brudd på arbeidstakerrettigheter fra digitale plattformer har gjort jobben sin. Folk liker kanskje billige turer, men de verdsetter ærlighet enda mer.

Regjeringen er heller ikke døv. Møter med politikere finner sted, og viktigst av alt, i januar 2025 avsa forvaltningsdomstolen i Leipzig en banebrytende kjennelse: det er juridisk tillatt å sette minstepriser for selskaper som Uber.

Dette har gitt taxisjåfører et kraftig våpen. Ballen ligger nå hos lokale myndigheter, som har verktøyene til å gjenopprette ro og orden. Spørsmålet er om de vil ha mot til å bruke dem.

Hvem vil vinne denne krigen? Scenarier for fremtiden

Hva blir slutten på denne kampen? Vi kan tenke oss flere scenarioer. Kanskje flere og flere byer, oppmuntret av rettens kjennelse og sosialt press, vil innføre minstepriser, noe som vil føre til en utjevning av markedet.

Dette kan bety slutten på æraen med ultrabillige reiser, men det ville forbedre situasjonen for sjåfører og sikre stabilitet i tjenestene.

Eller må drosjenæringen selv gjennomgå en dyptgående transformasjon for å overleve? Vi kan allerede se en drivkraft for å integrere med det offentlige transportsystemet og investere i e-mobilitet.

Nøkkelen blir å finne en modell der teknologisk innovasjon ikke vil være en fiende, men en partner til tysk tradisjon.

Én ting er sikkert: utfallet av denne kampen vil definere fremtiden for bytransport i hele Tyskland.

Dette er ikke lenger bare en historie om drosjer . Det er et grunnleggende spørsmål om hvordan vi ønsker at byene våre skal se ut – om de skal være en jungel der de sterkeste og smarteste vinner, eller et bærekraftig økosystem der det er plass til alle, og rettferdig konkurranse og anstendig arbeid er avgjørende.

Responsen i Tyskland vil bli nøye overvåket over hele Europa.