top of page
  • Forfatterens bildeDamian Brzeski

Hvorfor er tyske taxier fargen på pudding?

Hvorfor er tyske taxier fargen på pudding? Dette spørsmålet kan virke morsomt, men det har en interessant historie og praktiske årsaker bak seg. Fargen på tyske drosjer, kjent som "Elfenbein" (elfenben), ble valgt ikke bare av estetiske grunner.


Den spiller en nøkkelrolle innen trafikksikkerhet, merkeidentifikasjon og tradisjoner som går tilbake til 1970-tallet. Finn ut hvorfor denne tilsynelatende uvanlige avgjørelsen gir mening og hvordan den påvirker kjørekomforten for både sjåfører og passasjerer. Les videre for å lære den fascinerende historien til tyske drosjer og deres spesifikke farge!



Tysk taxi et sted på gaten i Berlin

Hvorfor er tyske taxier fargen på pudding, majones og elfenben?


Fargen på tyske drosjer, også kjent som "Elfenbein", "elfenben" eller "majones", har sine røtter i en avgjørelse tatt i 1971.


Før denne datoen ble drosjer i Vest-Tyskland vanligvis malt svart. Daværende samferdselsminister Georg Leber initierte imidlertid en endring i denne trenden ved å fastslå at den nye, bedrifts- og obligatoriske fargen for drosjer ville være malingen merket med RAL 1015-koden.


Hvorfor ble fargen på puddingen valgt?


  1. Skil deg ut på veien: Den lyse fargen er lett synlig i trafikken, noe som øker sikkerheten for både passasjerer og fotgjengere.

  2. Merkeidentifikasjon: Standardisert farge hjelper kundene raskt å identifisere drosjer. I overfylte byer som Berlin eller München er dette spesielt viktig.

  3. Tradisjon: Fargevalget hadde en praktisk begrunnelse. Den lyse nyansen av "pudding" gjorde skitt og mindre riper mindre synlige, noe som fikk drosjene til å se penere ut.

  4. Termisk komfort: På den tiden var klimaanlegg i kjøretøy ikke vanlig, og svarte biler ble veldig varme i solen. Den lysere fargen bidro til å redusere temperaturen inne i taxien, noe som gjorde turen mer behagelig for sjåfører og passasjerer.


Historien om taxi i Tyskland og det nåværende taximarkedet


Historien om tyske drosjer går tilbake til tidlig på 1900-tallet, da de første organiserte transporttjenestene dukket opp i større byer som Berlin og Hamburg. Før andre verdenskrig var taxier stort sett svarte, noe som ga dem et elegant utseende.


Den virkelige endringen kom i 1971, da samferdselsminister Georg Leber innførte forskrifter for å standardisere fargen på drosjer. Det ble bestemt at den nye bedriftsfargen skulle være "elfenbenshvit" (RAL 1015).


Taximarkedet i dag


For tiden er taximarkedet i Tyskland godt organisert og sterkt regulert. Hver by har sine egne lisensierte taxiselskaper som må oppfylle visse standarder og forskrifter. For eksempel skal drosjer utstyres med målere, og sjåfører må gjennomgå regelmessige helsetester og ha spesialkort.


I store byer som Berlin, München og Hamburg finnes det også mobilapplikasjoner for bestilling av drosjer, som FreeNow, Taxi.de eller MyTaxi, som konkurrerer med Uber, som måtte tilpasse seg tyske lovbestemmelser og kun operere med sertifiserte sjåfører sjåfører og kjøretøy.


Hva er forskjellen mellom tyske drosjer og polske?


  1. Juridiske reguleringer: Det tyske taximarkedet er mer restriktivt. Det er strenge regler for lisensiering, kjøretøydrift og bompenger. I Polen er regelverket mindre strengt, noe som gir større fleksibilitet, men også større forskjeller i servicestandarder.

  2. Teknologi: Tyske drosjer er ofte utstyrt med moderne teknologi som betalingsterminaler, GPS og flåteovervåkingssystemer. I Polen, selv om teknologi også spiller en stadig viktigere rolle, kan du fortsatt finne drosjer uten slike fasiliteter.


Priser: Taxikostnadene i Tyskland er vanligvis høyere enn i Polen, på grunn av høyere levekostnader og mer restriktive reguleringer. Tyske drosjesjåfører må ofte betale høye lisensavgifter og være underlagt strenge tekniske inspeksjoner av kjøretøyene sine.


Historien om taxi i Tyskland og det nåværende taximarkedet


Historien om tyske drosjer går tilbake til tidlig på 1900-tallet, da de første organiserte transporttjenestene dukket opp i større byer som Berlin og Hamburg.

 

Historien om drosjer i Tyskland


Drosjetransport i Tyskland har sin opprinnelse på 1600-tallet, da seter begynte å bli brukt til å frakte folk i byer som Berlin. På 1800-tallet ble hestevogner, kjent som «Droschken», populære og ble brukt i hele Europa.


Gjennombruddet kom i 1897, da det første drosjetaksameteret ble introdusert i Stuttgart. Taksameteret, en enhet for å måle avstander og beregne takster, har blitt en standard og har i betydelig grad påvirket utviklingen av drosjenæringen, og muliggjort mer transparente og nøyaktige avregninger.


Etter andre verdenskrig ble Berlin, som mange andre sider av bylivet, delt. Øst-Berlin hadde egne drosjer, ofte av merket Wolga, mens Vest-Berlin ble dominert av Mercedes-Benz-modeller, som ble ikoniske for regionen.


Taxisystemet i de to delene av byen skilte seg betydelig ut, noe som gjenspeiler bredere politiske og økonomiske skiller.


I 1971, for å standardisere utseendet til drosjer og forbedre deres synlighet, introduserte transportminister Georg Leber fargen elfenben (RAL 1015) som obligatorisk for alle drosjer i Tyskland.


Dette valget hadde flere praktiske begrunnelser: lysfargen var mer synlig på veien, bidro til å holde kjøretøy rene, og begrenset også oppvarmingen av bilens interiør på varme dager.


Det tyske taximarkedet for tiden


For tiden er taximarkedet i Tyskland godt organisert og sterkt regulert. Hver by har sine egne lisensierte taxiselskaper som må oppfylle visse standarder og forskrifter. Drosjer skal utstyres med måler, og sjåfører skal gjennomgå jevnlige helsetester og ha spesialkort.


I større byer som Berlin, München eller Hamburg finnes det også mobilapplikasjoner for bestilling av drosjer, som FreeNow, Taxi.de, eller MyTaxi. Uber, som måtte tilpasse seg tyske lovbestemmelser, opererer kun med sertifiserte sjåfører og kjøretøy.


Taxiprisene i Tyskland er vanligvis høyere enn i Polen, noe som skyldes høyere levekostnader og mer restriktive reguleringer.


Tyske taxisjåfører må ofte betale høye lisensavgifter og være underlagt strenge tekniske kontroller av kjøretøyene sine. Tyske drosjer er ofte utstyrt med moderne teknologier som betalingsterminaler, GPS og flåteovervåkingssystemer.


Elfenben tysk taxi

Taxifarger rundt om i verden


Fargene på taxiene varierer og gjenspeiler ofte lokale forskrifter, tradisjoner og praktiske behov.


Her er en oversikt over taxifarger i noen viktige byer og land:


1. USA - New York: Gule taxier er et av de mest gjenkjennelige symbolene i New York. Fargen gul ble introdusert i 1967 for å skille lisensierte drosjer på overfylte gater. Det er for tiden omtrent 13 500 gule taxier i New York, hovedsakelig på Manhattan. Det er også lysegrønne "boro taxis" som betjener andre distrikter.


2. Storbritannia – London: I London er tradisjonelle svarte taxier, kjent som «black cabs», et symbol på eleganse og klasse. Den svarte fargen er praktisk og skjuler smuss og riper, noe som bidrar til å holde kjøretøy rene. Lisenssystemet for disse drosjene har eksistert siden 1600-tallet.


3. Japan - Tokyo: Drosjer i Tokyo er vanligvis hvite, noe som gjenspeiler den japanske estetikken minimalisme og renslighet. Den hvite fargen bidrar også til å opprettholde en lavere temperatur inne i kjøretøyet på varme dager og er et symbol på profesjonalitet og pålitelighet til transporttjenester.


4. India - Kolkata: I Kolkata er de fleste taxier malt gule. Som i New York, er fargen gul godt synlig og hjelper passasjerer lett å se tilgjengelige drosjer i travle bygater.


5. Mexico - Mexico: Drosjer i Mexico har en særegen grønn og hvit farge, men siden 2014 har også rosa drosjer som kjøres av kvinner for kvinner blitt populære. De rosa taxiene er utstyrt med nødknapp og GPS for å øke passasjersikkerheten.


6. Marokko: I Marokko varierer fargen på taxier fra by til by. I Casablanca, Rabat og Fes er det grønne drosjer som dominerer, mens de i Marrakech og Agadir er røde. Gule taxier finnes i enkelte turistområder.


7. Australia – Sydney: I Sydney er de fleste drosjer hvite. Den hvite fargen er praktisk i Australias varme klima da den bidrar til å holde temperaturen inne i kjøretøyet lavere.


8. Spania: I Spania varierer taxifargene fra by til by. I Madrid er taxiene hvite med rød stripe, mens de i Barcelona er svarte med gule dører. Disse fargene hjelper innbyggere og turister med å identifisere lisensierte drosjer.


Fargene på taxiene varierer rundt om i verden og er ment å være enkle å identifisere og øke synligheten og sikkerheten på veiene.

1 visninger

Relaterte innlegg

Kommentarer

Gitt 0 av 5 stjerner.
Ingen vurderinger ennå

Legg til en vurdering
bottom of page