Rutete land Swołowo: Kulturarv fra Pommern

Visste du at det finnes en landsby i Pommern hvor gitterverket ikke bare er et arkitektonisk mønster, men et symbol på hele kulturarven? Swołowo – hjertet av pleddenes land – er et sted hvor fortiden ikke samler støv i museumsmontre, men lever på gårdsplasser, loft og kakkelovner.

Fordyp deg i historien om en region der hver entablement har sin egen historie, og folkekultur kombineres med moderne turisme. Oppdag arven som fortsatt inspirerer – og se hvorfor Pommern bærer tartan med stolthet.

1. Swołowo – hjertet av det rutete landet

2. Trekonstruksjon og trekonstruksjonsteknologi

3. Regionens romlige og kulturelle arv

4. Museum for pommersk folkekultur i Swołowo

5. Albrechts gård - et eksempel på en pomeransk bondegård

6. Turisme og arrangementer i Checkered Land

7. Det rutete landet – en arv med en fremtid

Swołowo – hjertet av det rutete landet

Det finnes et sted i Pommern hvor historien fortsatt har et tak av bjelker og vegger av historier – dette er Det rutete landet , og dets bankende hjerte er Swołowo .

Navnet «Checkered Land» dukket opp for første gang i 1995, under en utstilling av fotografier av arkitekten E. Szalewska.

Den fanget skjønnheten i den historiske rammearkitekturen som har blitt et utstillingsvindu for regionen. Utstillingen hadde en dominoeffekt – folk begynte å se verdien av disse husene, renoverte dem og beundret dem igjen.

Med tiden ble landsbyen Swołowo ansett som det viktigste punktet på kartet. Swołowo – hovedstaden i regionen – er ikke et slagord, men en realitet: rundt 70 historiske bygninger , som skaper en levende katalog av bindingsverksarkitektur. Det er ikke uten grunn at Swołowo sies å være en rutete region .

Og hele det rutete landet ? Det strekker seg fra Darłowo til Łeba , langs Østersjøen. Det er omtrent 80 km langt og opptil 60 km bredt – og du finner monumenter ikke bare i sentrum, men også lenger unna, f.eks. i Paproty eller Darskowo.

I hele regionen har rundt 1500 rammebygninger overlevd . Bortsett fra Swołowo, skiller følgende seg ut: Stary Jarosław (69), Bierkowo (52), Krzemienica (51), Starkowo (50). Dette er et bevis på at tradisjon kan gå hånd i hånd med modernitet.

Kirken i Swołowo som landsbyens sentrale punkt

Midt i Swołowos ovale landskap står en diskré, men ekstremt viktig bygning – Jomfru Marias kirke . Det er denne kirken som utfyller landsbyens rom, og er dens åndelige og arkitektoniske referansepunkt.

De første omtalene av landsbyen dukket opp på begynnelsen av 1200-tallet. På den tiden falt landsbyen Swołowo i hendene på hospitalrerne – en ridderorden som i nesten 200 år styrte dette landet fra nærliggende Sławno.

Selve kirken i Swołowo ble bygget ved overgangen mellom det 14. og 15. århundre. Den er bygd i murstein og har bevart gotiske elementer, som slanke vinduer og hvelv. Innvendig venter en ekte perle på deg – originale middelaldergallerier som har overlevd i hundrevis av år.

Interessant nok ligner tempelets silhuett kirker som finnes i Danmark eller Sør-Sverige.

Dette er ingen tilfeldighet – det viser de arkitektoniske påvirkningene som nådde Pommern. Bevis på at selv lille Swołowo en gang var en del av et større, baltisk puslespill.

PHARE TOURIN II-programmets rolle i revitalisering

I 1997 ble Swołowo inkludert i PHARE TOURIN II- programmet – et pilotprogram som støtter bygdeturisme. Målet var ikke bare renovering, men også å skape en attraktiv base for agriturisme og fremme kulturarven.

Som en del av prosjektet:

• det ovale torget ble renovert,

• dammen og parkeringsplassen ble utviklet,

• utdanningstavler ble installert på historiske gårder ,

• Det ble organisert opplæringskurs i renovering,

• byggematerialer ble kjøpt inn til beboerne,

• Reklamemateriell om landsbyen ble publisert.

Som et resultat ble landsbyen Swołowo anerkjent som hovedstad i Det rutete landet . Støtte kom fra ulike kilder: lokale myndigheter, provinsen og departementet.

Programmet fungerte som en katalysator – det kombinerte omsorg for tradisjon med en ny økonomisk impuls. Det beviste at investeringer i monumenter også kan gi immaterielle fordeler : en sterkere identitet og større anerkjennelse av regionen.

Trekonstruksjon og trekonstruksjonsteknologi

Det som umiddelbart fanger blikket i Checkered Land er dens "rutete" sjarm. Effekten? Bindingsverkskonstruksjon , eller bindingsverkskonstruksjon – svarte, tjærede bjelker og hvite fyllinger skaper et karakteristisk rutemønster.

Denne stilen dominerte Pommern på 1700- og 1800-tallet. Den var basert på en kombinasjon av trebjelker (furu eller eik), arrangert vertikalt og horisontalt, uten bruk av metall – bare med tretapper og spiker.

Veggene ble forsterket med avstivere, og treverket ble høvlet og impregnert, ofte med fargede preparater.

Fyllingene mellom bjelkene endret seg over tid. Først ble det brukt leire med lyng, deretter halm og leire med kalk, og i nyere bygninger – murstein (ubrent eller brent). I dag brukes også leire med siv.

De bærende elementene i konstruksjonen er:

• jordbjelke – en bjelke ved fundamentet,

• hette – den øvre bjelken på veggen,

• søyler – koblet til jordbjelken og toppplaten,

• bjelker og stivere – styrker veggen og beskytter mot vind.

Wattle and daub-veggen forveksles ofte . Forskjellen? I wattle- og daub-veggen brukes murstein, mens i wattle and daub brukes leirefyllinger. Selve navnet «wattle and daub» kommer fra horisontale trebjelker.

Hus i denne stilen hadde små vinduer og dører, tak dekket med strå, helvetesild eller takstein, og sokkel laget av murstein eller stein. Denne typen konstruksjon er ikke bare en stil – den er et kjennetegn på Pommern og stoltheten til det rutete landet .

Rutete hus og brede perler fra Pommern

De blir ofte omtalt som «rutehus» – vi mener selvfølgelig bindingsverksbygningene som gir Rutelandet sin unike karakter.

Den vanligste typen var huset med bred fasade – rektangulært, vanligvis 10–16 m langt, toetasjes med valmtak.

De største bygningene lignet herregårder – første etasje var 11 x 20 m og arealet var opptil 600 m²! Dette bekrefter bare hvor solid og allsidig bindingsverksteknikken var.

Du finner slike bygninger i Swołowo , Bruskowo Wielkie, Mały, Pęplin og Możdżanowo. Det finnes også store klynger i Bierkowo, Starkowo og Krzemienica. Tak? En gang dekket med halm og siv, senere i økende grad med keramiske takstein.

Interiør? Klassikerne har én inngang fra gårdsplassen, bak den en bred gang og to store rom. I mer forseggjorte versjoner: tre rom langs hele bredden - en gang i midten, et rom og et kammer på sidene. To-kars hus dukket også opp, med en asymmetrisk planløsning og et sentralt brannsystem.

Bindingsverkskirker og bindingsverksbygninger

Bindingsverksteknikken (dvs. bindingsverksteknikken) ble ikke bare brukt i hus, men også i byggingen av kirker, herregårder og offentlige bygninger. I Pommern kan vi finne mange eksempler på slike templer, blant annet i Ciechocin, Cierzno, Czarne, Stegna eller Objazda – der en av de eldste bindingsverkskirkene i regionen står.

Karakteristiske trekk? Enkel, rektangulær planløsning, ingen indre skiller, musikkgallerier i tre støttet av søyler.

De var oftest bygget av eik, i et regelmessig rutenettmønster, med felt fylt med tre, leire eller teglstein. Orientert på øst-vest-aksen, med et høyt saltak.

Ikke alle av dem hadde tårn – de som hadde det, ble ofte lagt til eller forbundet med en forbindelsesanordning. Rammekonstruksjonen var ofte helt bindingsverk, med avstivere og mursteinfylling. Fundamentene var laget av stein, og soklene og fyllingene var ofte pusset – både innvendig og utvendig.

At kirker ble bygget med denne teknikken, er et bevis på dens holdbarhet og tilliten som vises den. Disse templene er ikke bare gudshus – de er også landemerker i landskapet og viktige sentre for samfunnslivet. De er fortsatt bærere av Pommerns regionale identitet .

Regionens romlige og kulturelle arv

En landsby er ikke bare bygninger og jorder – det er også rommets rytme, historien skjult i utformingen av veier og torg, måten innbyggerne har organisert livene sine på i generasjoner.

Det er her unike planløsninger er bevart, som ovaler – nesten uendret siden middelalderen, og likevel relevante.

Den ovale og romlige utformingen av den pommerske landsbyen

Owalnica er en middelaldersk type firkantet landsby, som kjennetegnes av sin forsvarsform. Det sentrale torget har form som en oval eller spindel, vanligvis med et tjern eller en brønn i midten. To veier fører til innlandet – en gang stengt av porter om natten.

Denne landsbymodellen utviklet seg på den slavisk-germanske grensen og forekommer blant annet i det schlesiske høylandet, det pommerske sjødistriktet og Wielkopolska lavland.

Swołowo er et skoleeksempel på en oval i Pommern. Utformingen har vært nesten uendret siden middelalderen. Historiske gårder ligger på utsiden av ovalen, noe som understreker den opprinnelige, defensive karakteren til denne formen.

At et slikt arrangement har overlevd i hundrevis av år sier mye om dets funksjonalitet. I det rutete landet har ovaler ikke bare overlevd, men har blitt et viktig element i den lokale identiteten. Swołowo passer perfekt inn i denne historien – slitesterk, lesbar, vakker.

Den røykfylte hytta og andre eksempler på folkearkitektur

En røykhytte , også kalt hønsehus eller hønsehus , er en klassiker fra den gamle landsbyen – et hus uten pipe. Ilden brant i ildstedet inni, og røyken slapp ut gjennom et hull i taket. I Swołowo levde folk slik også – røyken steg opp i taket og svidd taket.

En tradisjonell pomeransk hytte hadde vanligvis tre rom: en sentral hall , på den ene siden et svart rom med ovn og peis, på den andre siden et hvitt rom – rent, ofte representativt.

I området rundt Żuławy Wiślane dominerte nederlandske påvirkninger. Et godt eksempel er Zagroda Chrystkowo nr. 21 , hvor alle deler – bolig, gård og låve – lå under ett tak.

I tillegg har vi de velkjente husene med bred fasade – toetasjes, med valmtak og en karakteristisk planløsning med en bred gang som fører til store rom. Alle disse formene viser hvor mangfoldig og praktisk folkearkitekturen i Pommern kan være.

Pomeranian-sau som et element i økonomisk tradisjon

Pomeranske sauer er tøffe karer – sunne, hardføre og lite krevende. De utnytter beitemarker og mat godt, og lammene når slaktevekt etter bare seks måneder. De er motstandsdyktige mot det lokale klimaet, og det er derfor de har vært en del av livsrytmen på landsbygda i Pommern i århundrer.

Kjøtt fra sau – for eksempel lammelår med hvitløk – har kommet med på listen over tradisjonelle produkter , noe som taler for seg selv. Kefir, yoghurt, smør, ghee og til og med iskrem er laget av sauemelk.

Saueavl (og pomeransk gåsavl) er ikke bare økonomi – det er kultur .

Dette demonstreres best av festivalen «På St. Martins dag, den beste pomeranske gåsen», som feirer lokale kulinariske tradisjoner.

Inkluderingen av innfødte raser i historien om arven til Kraina w kratę viser at historie ikke bare handler om hus og veier, men også om smak, skikker og hverdagsliv. Fordi kultur også er det som ender opp på tallerkenen vår.

Museum for pommersk folkekultur i Swołowo

I hjertet av det rutete landet ligger et unikt sted – museet for pommersk folkekultur. Det er ikke bare en avdeling av museet for Sentralpommern i Słupsk, men også et sted hvor historien virkelig blir levende.

I Swołowo møtes fortid og nåtid hver dag, og tradisjon er en del av hverdagen. Se hvordan museet fungerer, som byr på lukten av nybakt brød og lyden av vevstoler i stedet for støv.

1. Historie og oppdrag

Museet ble opprettet i 2008 på initiativ fra etnografisk avdeling. Hjertet er Albrechts museumsgård , men det omfatter for tiden så mange som 16 revitaliserte gjenstander fordelt på tre gårder.

Anleggets oppgave er å vise livet til en pomeransk bonde fra for et århundre siden – fra møbler til landbruksredskaper, fotografier og hverdagsgjenstander. Dette er ikke et museum som skal sees gjennom glass – her kan du gå inn, berøre og føle atmosfæren i en gammel landsby.

2. Utdanning og workshops

Museets pedagogiske tilbud er virkelig bredt og rettet mot alle – fra førskolebarn til voksne. Programmet inkluderer:

• Juleverksteder (påskeegg, pepperkaker, pynt),

• gårdsaktiviteter (tresking av korn, matlaging på kakkelovn, plukking av urter, brygging av øl),

• håndverksdemonstrasjoner (veving, linstrekking),

• sesongbaserte attraksjoner (sledeturer, hestevognturer, bål).

Utendørsarrangementer og daglige aktiviteter forvandler dette stedet til en levende historie om kulturen i Pommern .

3. Samarbeid og nettverk av museer

Museet i Swołowo samarbeider med museet for den slovinske landsbyen i Kluki – begge er en del av museet for Sentralpommern. De er ikke bare forbundet gjennom et felles styre, men også gjennom utveksling av erfaringer, felles arrangementer og utvikling av interaktiv utdanning. Denne tilnærmingen skaper et sammenhengende regionalt nettverk av kulturarv.

Museet for pomeransk folkekultur er mer enn bare en samling utstillinger. Det er et sted hvor folk møter historien – lever, uten å stresse, med engasjement. Stikk innom, se, lytt, ta på – og føl hvordan den pomeranske tradisjonen lever videre.

Albrechts gård - et eksempel på en pomeransk bondegård

Tenk deg et sted hvor tiden har stoppet og hver bygning, hvert verktøy og hvert dyr forteller sin egen historie. Det er akkurat slik Albrechts gård er – det levende hjertet av Pommerske folkekulturmuseum , hvor hverdagslivet på en gård fra 1800-tallet våkner til liv igjen.

Gård nr. 8 tilhørte Albrecht-familien i nesten 300 år. Etter krigen gikk den over i hendene på nybyggere, og siden 2002 har den vært under museums varetekt.

Det var her det hele startet – i dag er det et modelleksempel på en firkantet gård tilhørende en velstående pomeransk bonde.

Boligbygningen er over 150 år gammel. Innvendig finner du blant annet et kjøkken med kakkelovn, et soverom, et spiskammer, en stue og en egen del for eldre – Altenteil.

Alt er innredet slik det var før i tiden – med hjelp av gamle bilder, minner og lokale memorabilia. Hvert rom har sin egen historie, og veggene er dekorert med sjablongmønstre, akkurat som i gamle dager.

Låve og fjøs – hvordan fungerte det?

Låven fra 1858 huser originale maskiner: ploger, hakkere og rensemaskiner. Låven er et sted for hester, sauer og geiter – den nedre delen er for dyr, og den øvre delen er for utstillinger:

• Brygging i Swołowo – med hjemmelaget øl,

• Pomeransk kjøkken – fullt av glemt utstyr og pepperkakeformer i tre .

Hva annet vil du finne?

• En brønn med et steinforingsrør,

• Hønsehus med grønnbeinte rapphøns,

• Et vertshus som serverer gåseretter,

• Hage med blomster, grønnsaker og en etnisk lekeplass,

• Beitemark der hester og sauer beiter.

Og det er ikke alt!

Albrechts gård er bare begynnelsen. I nærheten finner du:

• Gårdsplass nr. 14 med smie og smed viser,

• Gårdsplass nr. 15 med verksteder og utstillinger,

• Brødhus, tidligere vaktbolig og mye mer.

Kreative initiativer gård

Her møter historie kunst. Kunstverksteder, konserter, møter med urteleger og malere finner sted i en stilig hytte med sjel. I 2023 ble dette stedet hyllet som et av «Polens underverker» – og vi er ikke overrasket!

Albrechts gård er ikke bare et friluftsmuseum. Det er en reise gjennom tiden, en opplevelse med alle sansene og en historie om hvordan livet var på landsbygda i Pommern – fullt av arbeid, smaker, lukter og fellesskap. Kom og se selv!

Turisme og arrangementer i Checkered Land

I det rutete landet har ikke bare husene rutete mønstre – det rike turist- og kulturtilbudet har også sitt eget unike mønster.

Sykkelstier, festivaler og kunstparadiser skaper en dynamisk mosaikk av aktiviteter som frister både naturelskere, gourmeter og håndverksentusiaster.

Sykkelruter og turistinfrastruktur

Checkered Land er et paradis for de som liker aktiv fritid. Flere pittoreske sykkelstier går gjennom regionen:

• USBS-stien (Ustka – Słupsk – Bytów – Sominy) er 86 km lang, med delen Ustka-Słupsk (30 km) som fører gjennom byene i det rutete landet: Charnowo, Strzelino, Bruskowo Wielkie. Du kan komme deg fra Bruskowo Wielkie til Swołowo langs den blå stien.

  
  

• Den internasjonale sykkelruten R-10 (hanseatisk sykkelrute) går langs Østersjøen gjennom Jarosławiec, Ustka, Gardna Wielka, Smołdzino og Kluki. En del av ruten mellom Ustka og Rowy er den såkalte «Rolled Tracks-ruten» – som går langs en tidligere jernbanefylling.

  
  

• Natursti «I Moszczeniczka-elvedalen» – to sløyfer: rød (sykling) og blå (fottur), med ruter gjennom Bierkowo, Bruskowo Wielkie og Swołowo.

Festivalen «Den beste pomeraniangåsen til St. Martins dag»

En av de mest gjenkjennelige begivenhetene i regionen. Hvert år, i november, kommer tusenvis av gjester til Swołowo for å feire og smake på regionale gåseretter. Programmet inkluderer:

• Fester, musikk og dans

• Smaksprøver og salg av gåseretter: fra blodpølse til gåsedumplings

• Håndverks- og lokale produkter-messe

• Demonstrasjoner av håndverk og gammel mat på museumsområdet

Kreative initiativer Gård – kultur og kunst

Dette er et sted for de som søker inspirasjon. Gården kombinerer historie med modernitet:

• Kunstneriske workshops, konserter, møter med kunstnere

• Verksteder, gjesterom, avslapningsområder

• Tildelt tittelen «Polens mirakel» i 2023

Det rutete landet handler ikke bare om arkitektur og historie, men også et sted for levende kultur, hvor alle vil finne noe for seg selv – på sykkel, ved et bord, med kamera eller meisel i hånden.

Det rutete landet – en arv med en fremtid

Det rutete landet, med Swołowo som hjertet i regionen, er ikke bare pittoreske landsbyer og rutete hus. Det er den levende arven fra Pommern – en unik kombinasjon av historie, arkitektur og tradisjon som har overlevd i århundrer.

Landsbyens ovale utforming og bindingsverksbygningene skaper et unikt kulturlandskap, og den unike byggeteknikken viser de gamle håndverkernes dyktighet og oppfinnsomhet.

Museet for pommersk folkekultur i Swołowo beskytter ikke bare denne arven, men gjenoppliver den også – gjennom workshops, festivaler og utdanning.

Takket være programmer som PHARE TOURIN II har regionen ikke bare fått nytt liv, men også et attraktivt turistmerke. Gås til St. Martin, håndverk, tradisjonelt håndverk – alt dette tiltrekker seg tusenvis av besøkende hit.

Det rutete landet viser at kulturarv ikke bare er fortid – det er også fremtid. Og når den tas vare på riktig, kan den være levende og inspirere fremtidige generasjoner.